HelseINN prosjekt

App-design · Helse

HelseINN Læringsapp

Tilbake til prosjekter

Oppdragsgiver

HelseINN

Fag

Tjenestedesign

Varighet

Januar – Mai 2024

Gruppemedlemmer

4 (interaksjonsdesignere)

Om prosjektet

HelseINN, som er en digital helsetjeneste i Innlandet, har et konsept kalt mobilt visningshjem som er en koffert med velferdteknologi og utstyr for å vise muligheter, drive opplæring og for å teste og utvikle løsninger og tjenester. Utfordringen er å lage en tjeneste for drift av det mobile visningshjemmet som er brukervennlig og bærekraftig, som kan brukes under opplæring eller fremvisning.

Min rolle

Problemstilling

Hvordan kan opplæringen i velferdsteknologi for helsestudenter forbedres for å effektivisere bruken i praksis? Ettersom kofferten må inneholde mye teknologi og utstyr som skal vises fram, er det ikke alltid er like intuitivt hvordan man bruker eller forklarer om velferdsteknologien. For å unngå dette valgte vi å fokusere på hvordan opplæringen og utdanningen var rundt temaet velferdsteknologi, da særlig på NTNU Gjøvik. Researchen vår viste nemlig at mange av sykepleiestudentene på NTNU Gjøvik opplever velferdsteknologi som et tungt og lite interessant emne, samtidig som at pensumboka er på dansk.

Løsning

HelseINN Læring er en app som skal hjelpe studentene med opplæring av velferdsteknologi på den måten de selv lærer best av. Den inneholder læringsmetoder som tradisjonell lesing, videoer man kan se, lydbok man kan høre på og til slutt en «test deg selv». Fordelen er at man kan bruke appen akkurat slik man ønsker, som bidrar til å øke kompetansen blant fremtidige ansatte, noe som gjør implementeringen av velferdsteknologi enklere og mer effektiv. Samtidig forbedres både pasientsikkerheten og tjenestekvaliteten fordi helsepersonell lærer å bruke teknologien på en trygg og korrekt måte. Prosjektet hadde flere iterasjoner mellom de ulike fasene som er grunnen til at det kan oppleves som litt rotete.

Åpne i Figma

Prosess

Utforske Definere Utvikle Teste
01

Utforske

  • Aktørkart
  • Intervju
  • Affinitetsdiagram (Kunnskapsgrunnlaget til gruppen ble kartlagt)
  • Observasjon

For å kartlegge hvilke aktører som påvirkes direkte benyttet vi oss av metoden aktørkart, hvor da ansatte i kommunen var primærbrukere, og dermed de som påvirkes direkte. USHT (Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester) holdt en presentasjon som trakk fram viktigheten av opplæring, forankring og å skille tydelig mellom helse- og forbrukerteknologi. Dette ledet oss til den første problemstillingen: Hvordan kan vi sikre at kommuner og helsepersonell bruker velferdsteknologi på en effektiv og bærekraftig måte til sine brukere/innbyggere? Etter å ha gjennomført metodene «Point of view» og «How might we», bestemte vi oss for å heller fokusere på steget før teknologien skal tas i bruk, altså opplæringen. Vi idemyldret rundt 100 ideer, hvor vi brukte octopus clusteirng for å se mønstrene og temaene (se bilde). Noen av ideene vi satt igjen med var opplæring, app og teknologi. Dette ledet oss til å utforske muligheten for en læringsapp om velferdsteknologi til sykepleiestudenter på NTNU Gjøvik. Vi benyttet oss av metoden «ti på gata» for å høre med studentene om hva de synes om en slik løsning, samt hvordan opplæringen faktisk foregår nå.

02

Definere

  • Affinitetsdiagram
  • Point of view
  • User needs statements
  • Personas
  • Scenario

Under intervjuene med studentene kom det fram at emne om velferdsteknologi på sykepleiestudiet ikke var ett av favorittfagene, at det var lite fokus og at pensumboka var på dansk. Vi presenterte ideen vår om en læringsapp, basert på lignende ideer som Teoritentamen, og fikk god respons. Dette gjorde at problemstillingen fikk en iterasjon, hvor den nye versjonen ble: Hvordan kan opplæringen i velferdsteknologi for helsestudenter forbedres for å effektivisere bruken i praksis? Basert på svarene fra intervjuene, utviklet vi user needs statements der vi så på forskjellige situasjoner hvor løsningen vår kan benyttes. Videre lagde vi et tjenestekart som viste reisen til en helsestudent fra semesterstart til praksis. Slik ser man kontaktpunktene mellom bruker og løsning. Med dette som grunnlag utviklet vi en personas med et scenario som skulle demonstrere hvordan løsningen ville fungert i praksis for en sykepleierstudent. Scenarioet viser Stine som skal ha eksamen i faget teknologi i helsetjenesten, men lærer ikke noe av å lese tunge pensumbøker. Istedenfor bruker hun lydbokfunksjonen i appen mens hun går tur, som fungerer mye bedre.

03

Utvikle

  • How might we
  • Ideworkshop
  • Octopus clustering
  • Dot voting
  • Tjenestekart
  • MoSCoW
  • Wireframes
  • Low fidelity prototype
  • High fidelity prototype

For å utforske hvilket innhold en slik app burde ha brukte vi moscow analyse hvor vi kom fram til at den skal inkludere blant annet teorikurs, lydbok, opplæringsvideoer og test deg selv. HelseINN Læring, ble en app som gjør læring om velferdsteknologi mer engasjerende og tilgjengelig for sykepleiestudenter. Appen gir flere fordeler til studentene ved å tilby tilpassede læringsmetoder, dermed forbedret læring og kan gi sterkere følelse av mestring. Vi tok inspirasjon fra lignende konsepter og utviklet wireframes samt ulike prototyper. Appen tar utgangspunkt i HelseINN’s grafiske profil og ble brukt for å engasjere og gjøre appen mer spennende for studentene.

04

Teste

  • Brukertesting

Appen ble svært lite brukertestet på bakgrunn av tidsaspektet, men det vi eventuelt kan basere oss på er at lignende løsninger som teoritentamen har gitt svært gode resultater. Under intervjuene fikk vi også høre at en slik løsning kan være et godt tiltak for å gjøre temaet mer engasjerende under utdanningen.

Refleksjoner

Etter iterering av problemstilling ble gruppen svært ivrige på å utforske løsninger, og det var lett å bli revet med i idémyldringen. Dette førte til at vi ble litt ivrige og konkluderte med en løsning på problemet før vi egentlig hadde forstått problemet godt nok. Vi burde ha lagt idenee om løsning til side, og heller tatt de opp igjen i utviklingsfasen.